Speiler skyggesider

– Jeg har nok et generelt behov for å formidle noe om det samfunnet vi lever i. Sjangeren min, ikke minst den nordiske delen, er et speil av samfunnets skyggesider. For å ta pulsen er research nødvendig, og jeg liker historier på tvers av landegrenser, sier han. Helten Elli er en fighter som faktisk så dagens lys allerede i 2002, da han tok seg et halvt friår og dro til Spania. Som halvt thai, oppvokst i et relativt liberalt, buddhistisk hjem der karate sto på menyen, har hun ferdigheter og perspektiver som kommer godt med når mysterier skal løses. Det skulle gå åtte år før Elli ble forløst for norske lesere i Eystein Hanssens første krimroman, De ingen savner.

Sterk visuell arv

Drømmen om å skrive har alltid vært der, det startet i lokalavisen på Gjøvik før han tok en lang omvei innen tv- og filmproduksjon etter å ha utdannet seg i USA. Da TV2 startet i 1992, ble det nyhet- og dokumentarproduksjon der noen år, før han jobbet som fotograf, regissør og produsent i eget produksjonsselskap. Den visuelle arven er det med andre ord ingenting i veien med, og det bærer bøkene preg av. Ingen tvil om at Elli har det som skal til for å bli en tv- og filmkarakter seerne vil elske.

Skape et nytt liv

– Det er nesten 7000 nordmenn i Thailand, et sted mange søker for å skape et nytt liv, og noen har kanskje vært modell for mine karakterer. Innledningen på Brennemerket har jeg faktisk opplevd selv, men jeg vet ikke noe om personen som hoppet, der starter fiksjonen. Elli har ikke klart å legge lokk over sorgen i forbindelse med drapet på søsteren, det var på tide å la familien få oppleve sin høyst nødvendige katarsis og gå videre. Moren til Ellis bakgrunn vokste gradvis frem i skrivefasen, og jeg hadde først lagt litt mer av handlingen til Oslo. Men som vanlig skjedde endringer underveis i prosessen, sier Eystein Hanssen.

Hanssens metode

Prosessen med Brennemerket fulgte samme mønster som de andre bøkene. Først vokser et tema frem, gjerne noe han har vært innom eller jobbet med før, aller helst opplevd. Så snekres plottet, før det er tid for å involvere Elli. Når han skriver, ”skyter han med hagle” til å begynne med, før systematikk og Excel tas i bruk for å ha kontroll. Når han nærmer seg mål, er det tid for å skrive over. Det er en del av prosessen, og inkluderer fjerning av de logiske bristene han har skjøvet foran seg i skrivingen. Underveis får han innspill fra testlesere og redaktør, ingen tvil om at Hanssens metode er solid fundamentert.

Klødd i fingrene

– Jeg har klødd i fingrene etter å skrive noe fra Bangkok, det er et fantastisk bakteppe for et manus, en fargerik kulisse det forundrer meg at ikke flere norske forfattere har benyttet seg av. Å legge romanen til et land jeg er glad i og har opplevd mange ganger, var en god opplevelse. Ikke bare for Elli, også for meg. Så var det selvsagt en bra match at Bangkok kokte over av opptøyer mens jeg jobbet med boken, selv om de inneholdt minimalt med brutal vold à la den i Brennemerket.

Eysteins boble

Han er en skrivenomade. Skriver hvor som helst, sjelden mer enn et par timer om gangen. Full jobb, kone og to gutter på 7 og 11, så hverdagen må utnyttes effektivt hvis det skal produseres tekst. Hvis? Det er egentlig ikke noe spørsmål. Han må skrive. Sitte i sin lille boble og konstruere plott, mane frem nye miljøer, stemninger, skape karakterer, den gode stillheten som stimulerer tanker og fantasi, allerede i tenårene ante han hvor dette bar. Gi mannen en grytidlig morgen på en balkong, et blankt Middelhav, en ubrukt feriedag, de andre sover mens A-mennesket er i gang med det han bare må, i selskap med Elli, Zenith og Nereng. Være inne i det, kjenne den euforiske flyten, at det funker, glede seg til å dele det med leserne. Den neste romanen er alltid den beste. Skal være den beste. Der har du fighteren og samfunnskritikeren. Der har du skrivenomaden Eystein Hanssen.